Norsk matvareproduksjon - myter for fall

Bondelaget skriver i en kronikk i Dagsavisen at: "Økningen (av matproduksjon) bør baseres på to hovedtiltak. For det første må flest mulig land sikre mattilgang gjennom å forbedre og øke egen produksjon. Gjennom økte investeringer i infrastruktur, bedre priser til bonden, agronomisk forskning og formidling, tilgang til såfrø, gjødsel og kapital til overkommelige betingelser, vil produksjonen stige. For det andre må verden igjen sette større fokus på lagerhold som kan dempe prisøkning ved å ta korn ut av lagrene ved prisstigning og ved å kjøpe når det er overskudd på markedene. Flest mulig land bør ha inntil et års kornforbruk i lager. Land i Afrika som ofte rammes av flerårig tørke må kanskje ha mer."

Jeg blir ofte overrasket hvor langt Bondelaget kommer med propagandaen sin, så jeg skal gjøre et forsøk på å avkle noen myter:

1 Bondelaget knytter økningen i matproduksjon opp mot nasjonalstater (land)
2. Bondelagets resept er økte investeringer
3. Bøndelaget mener et hvert land må ha egne lagre (på korn?)


Alle og enhver skjønner vel at vi må handle matvarer over landegrensene. Det er fordi de naturgitte mulighetene for dyrking er forskjellige, noen land har enorme ressursmuligheter for kornproduksjon, andre plasser passer det best med ris, mens andre igjen har enorme vidder med gress hvor kyr kan gresse for melkeproduksjon, igjen andre passer best for kjøttproduksjon. De sier seg nesten selv om en tenker bittelitt rasjonelt at et internasjonalt handelssystem som vever nasjonenes naturlige forutsetninger sammen er den eneste farbare vei. Som vanlig unnlater Bondelaget å nevne de norske fiskeressursene. Her kan man fastslå to ting. Vi har mer enn nok mat til å fø oss selv når vi kalkulerer inn fisken i Norge, men vil vi bare spise fisk? Nei, vi vil også spise spanske tomater og skinker, italiensk pasta og vin, marokanske appelsiner og kinesiske epler, franske oster etc ..... Vi må med andre ord ha overnasjonale løsninger som gjør at jordbruksprodukter kan produseres der de naturlige forutsetningene er og selges der det er etterspørsel.

Bondelaget vil øke investeringene, men nevner ikke rasjonaliseringsmulighetene. Det er faktisk mulig i Norge i dag og øke matvareproduksjonen selv om vi halverer antallet bønder. Dette tror jeg folk flest vil se er udemokratisk og viser Bondelagets sanne ansikt. For: Det er sektorer som skriker etter arbeidskraft, selv i disse nedgangstider, og haster med å aksellere omstillingen. Politikerne burde fastsette farten på nedleggelsen av antall bruk og gi de som må ut av næringa overgangsstønad til yrker som lærere, sykepleier etc.

Når det gjelder egne lagre (av korn) er dette bare til å le av, vi trenger en internasjonal dugnad her. Hvorfor krever ikke Bondelaget et norsk tørrfiskberg i stedet !!?? (hahahaha).